Ungdomsundersøkelsen om erfaringer med vold og overgrep
På denne siden finner du en oversikt over viktige ressurser benyttet i opplæringen til gjennomføringen av studien.
Linda R. Kvalvik jobber på RVTS Vest, og har høy kompetanse på hvordan fagfolk kan kjenne seg trygge nok til å snakke med barn som på ulike måtar har det vanskelig. Linda deltok på webinaret vi avholdt den 26. april 2021 med foredraget «Den viktige samtalen«.
Hvordan opplever du det å ha en samtale med en utsatt ungdom?
Noe av det mest alarmerende med UEVO-studien er andelen ungdom som ikke har fortalt noen om det vanskelige de har opplevd. Så hvordan skal akkurat DU gå frem i å gjennomføre en slik samtale. Det er en samtale som kanskje føles vanskelig, men det er en samtale som er viktig.
Hva kan være hindringer for å ta samtalen?
Som voksen kan man kjenne på ubehag og usikkerhet knyttet til seg selv og egen kompetanse. Kanskje frykter man for å ikke kunne tilby tilstrekkelig hjelp, eller engster seg for å gjøre vondt verre. Kanskje vet man ikke hvilke ord og begreper man skal bruke, og kanskje man er redd for informasjonen man risikerer å innhente.
Så hva gjør vi?
Å forberede seg selv er viktig. Tenk over hvem ungdommen er, og hva du vet om han eller henne fra før. Tenk over grunnlaget du har for at samtalen skal finne sted. Hvordan tror du ungdommen ønsker å kommunisere? Kanskje dere skal gå en tur, eller kanskje dere skal ta samtalen skriftlig. Tenk også over hva du tror informasjon som kan komme handler om? Vær også forberedt på at informasjonen du kanskje forventet at skulle komme ikke nødvendigvis kommer. Hvis du tror at informasjonen som kan komme vil være vanskelig for deg å håndtere alene, tenk over om du skal ha noen andre til stede sammen med deg og ungdommen.
Noe av det viktigste med samtalen er inngangen. Det er naturlig å kanskje kvie seg litt for å komme til poenget, men det er ofte like greit å gå rett til poenget. Ungdom forstår som regel hva de voksne vil snakke om.
«Jeg vil snakke med deg om det du sa»
Vær forsiktig med ledende spørsmål, å gi flere alternativer eller ja/nei-spørsmål. Også handlinger og kroppsspråket er viktig i en slik samtale, både for ungdommen og for deg. Husk at enkle ord som for eksempel «fortell» kan oppleves som press. Vis at du lytter, og spør ungdommen om å gjenta hvis det var noe uklart.
«Forstod jeg deg riktig nå?»
Tenk på hvem ungdommen er, og hva de gjør bra. Unngå å bortforklare følelser, og legg fra deg behovet for å oppdra eller forklare situasjonen. Dersom ungdommen forteller om noe som ungdom ikke egentlig skal oppleve, så kan man heller anerkjenne det ungdommen gjør og har gjort for å håndtere det.
«Så flink du er til å ta vare på søsknene dine»
Du kan hjelpe ungdommen til å sette ord på følelser. Husk at ord og begreper kan ha en annen betydning for den individuelle ungdommen. For eksempel kan en ungdom fortelle at noen blir sinte, og da kan man spørre hva som skjer når personen blir sint. Hovedoppgaven din i samtalen er ikke nødvendigvis å avdekke informasjon om hendelser eller personer, men å se hva ungdommen føler om situasjonen.
«Det er ikke rart du blir lei deg av det»
Det viktigste med samtalen er å se og forstå behovene. Hvorfor har ungdommen valgt å betro deg til deg? Hva er det du kan bidra med? Er du usikker på hva du skal gjøre med informasjonen, spør ungdommen hva de tenker. Du kan også spørre om hva som har funket godt for ungdommen tidligere.
«Hva er det beste eller det verste som kan skje for deg etter denne samtalen vår?»
Tenk at ungdommen kan få høre på samtaler du har med andre, og at det du sier til andre skal ikke kunne komme som en overraskelse for ungdommen.
Husk også at du har mulighet til å drøfte anonymt med barnevern eller politi dersom innholdet i samtalen er alvorlig og du kjenner deg usikker på veien videre.
Nyttige ressurser og verktøy for dere som arbeider med barn og unge:
Ressurser fra tidligere gjennomføring av UEVO-studien: